Patrik Wincent er autorisert terapeut, coach, forfatter og foredragsholder, med mange års erfaring i å behandle personer hvis mobilbruk har gått over til misbruk. Her deler han sine erfaringer rundt hvordan man kan få bedre mobil- og skjermvaner hjemme.

Hvilke varselsignaler finnes på at skjerm- og mobilbruken har gått for langt?
Patrik har identifisert en håndfull atferdstyper. Kjenner du deg igjen i noen av dem, kan det være grunn til å tenke over skjermvanene dine.
 
Smugsurferen
Smugsurferen kjenner på seg at mobilbruken har gått for langt, og får klager og kommentarer fra omgivelsene. Men i stedet for å kutte ned på mobilbruken forsøker smugsurferen å skjule den. Smugsurferen sniker seg inn på toalettet eller unna de andre, så ingen skal forstå hvor oppslukt han eller hun er.
 
Når det er sagt, behøver det ikke å være et faretegn om du inne i mellom kombinerer toalettbesøk med mobilbruk – selv om det kan se litt underlig ut. Det er at det gjøres i smug, som bør få den indre varsellampen til å lyse.
 
Telefonsutteren
Småbarn har suttekluter i sengen. Telefonsutteren har i stedet … ja, det skjønner du nok. Det siste telefonsutteren gjør før han eller hun sovner, er å sjekke mobilen. Og det er også det første vedkommende gjør etter å ha blitt vekket av alarmfunksjonen på mobilen.
 
Zombien
Folk som er ute og går, men det er ikke en mentalt avkoblende spasertur vi snakker om her. Dette handler om folk som har mer fokus på skjermen enn omgivelsene sine, mens de lar føttene gå i en viss retning.
 
Den alltid splittede
Å ha «split vision» er en styrke i sportssammenheng. Motstykket i resten av livet, «multitasking», er derimot en dårlig idé. Dette er mennesker som fysisk deltar i møter eller måltider, men som refleksmessig handler på mobilutløste impulser og derfor ikke henger helt med.
 
Den innbilningssyke
Oj, var det der en during i lommen fra mobilen? Best å sjekke. Nei, det var visst bare innbilning … Kjenner du deg igjen i dette? Betyr det dermed at du er i risikosonen for overdrevet mobilatferd? Vanskelig å si, men det kan konstateres at mobilbruken din er så høy at du har begynt å få vrangforestillinger. 
   

Hvorfor havner vi i et usunt mobilbruk?
Det handler delvis om en rent kjemisk avhengighet. Når vi opplever en positiv liten overraskelse, utløses en liten utsondring av feelgoodhormonet dopamin. Dette skjer hver gang det plinger i mobilen og vi sjekker bilder fra venner eller morsomme videoklipp. Mennesket vil ha mer dopamin.
 
Dessuten har mennesket et grunnleggende behov for å ha oversikt over sin umiddelbare og større omverden. Nå for tiden har vi et praktisk lite verktøy som gir oss akkurat det, når som helst, døgnet rundt. Det er ikke rart at vi elsker å bruke det. 

På hvilken måte er det skadelig?
Medaljens bakside er at mobilen også kan levere en strøm av negative overraskelser og påminnelser om noe man forbinder med uro og ubehag. Via mobilen kan man få stadige påminnelser om en tøff jobbsituasjon, en vanskelig sjef eller problemer i personlige forhold. Dette hever nivået av stresshormonene adrenalin og kortisol i kroppen. Hvis disse holder seg på et høyt nivå over lengre tid, kan det føre til kroniske stressymptomer.

Det raske scrolle-samfunnet mange lever i, resulterer også i at hjernens langtidshukommelse engasjeres stadig sjeldnere. I øyeblikk da vi tidligere tenkte grundig etter, googler vi nå i stedet. 

Mennesket har gjennom historien vist seg å være innovativt og fantasirikt. Men dette krever fokus og uforstyrrethet, noe stadig flere opplever at det er vanskelig å finne når vi hele tiden blir avbrutt av mobilen.
 
Overgangen fra mobilbruk til mobilmisbruk er svært individuell. Hvis du forbinder høy mobilbruk med nedstemthet, angst og stress, eller hvis den påvirker jobben eller personlige forhold negativt, er det et problem som må gripes fatt i. Det finnes profesjonell hjelp for den som behøver det. Ta kontakt med helsevesenet eller søk etter terapeuter som arbeider med å bryte mobilmisbruk.

Hvordan bryter man mønsteret når mobilbruken har gått for langt?
I likhet med andre typer misbruk er det første steget å selv bli bevisst om at man har et problem. Noen innser det selv, iblant som følge av en traumatisk hendelse. Andre, som kanskje befinner seg midt oppi det, kan ha behov for ekstern hjelp til å kartlegge atferden sin og forstå hvilke sider av den som bør forandres.
 
Nøkkelen til å lykkes med å forandre en atferd handler ifølge Patrik Wincent om å starte smått og være utholdende. Man kan se hver liten forandring som et eksperiment som man vurderer før man går videre til det neste. Det første steget kan for eksempel være å lese skjønnlitteratur før man skal sove, i stedet for å sjekke mobilen. Neste steg blir kanskje å gjøre soverommet helt mobilfritt i en måned. Man øker forandringene litt etter litt. Hvis man kan være tøffere mot seg selv forandringsmessig, så er det bra, så lenge det er holdbart på lang sikt.

Patriks fem tips for bedre mobilvaner hjemme

Gjør måltider helt mobilfrie
Selv om telefonen din ringer, er det ikke tillatt å svare før måltidet er over. Bruk tiden under måltidene til å prate om hva som har hendt i løpet av dagen, eller planene for de kommende dagene. Det er bra både for barn og voksne, og gjennom å legge fra deg mobilen går du foran med et godt eksempel.
 
En ting om gangen
Forskning viser at vi i dag aktiverer korttidshukommelsen i stedet for langtidshukommelsen på grunn av multitasking, noe som fører til problemer med konsentrasjon og innlæring. Reduser rotet i livet ditt gjennom å gjeninnføre den gamle grunnregelen om å gjøre en ting om gangen.

Kutt skjermbruken to timer før leggetid
Den ene årsaken til dette er at det blåhvite lyset fra skjermene lurer kroppen til å tro at det ikke er natt ennå. Den andre er at de stadig nye inntrykkene stimulerer dopaminet som er med på å holde oss våkne.
 
Tren deg selv i å ha det kjedelig
La følelsen får krype i kroppen uten å gjøre noe med det. I dag får vi så mye informasjon utenifra og inn, men for å kunne bruke sin kreativitet og fantasi – dvs. å arbeide innenfra og ut – trenger man tålmodighet og utholdenhet.
 
Vær til stede
Legg fra deg telefonen når du er sammen med barna i parker, under trening eller på kamper. Liker-klikket eller artikkelen kan vente en time.

Produkter knyttet til artikkelen:

«Usmarte» mobiltelefoner
Ring og send tekstmeldinger, men unngå å henge deg opp i alt annet en smarttelefon tilbyr.  KOBLING.

Vekkerklokke
En diskret, batteridrevet vekkerklokke. Behøves når du ikke lenger har mobilen i soverommet. KOBLING.
 
Trådløst headsett
Legg fra deg mobilen når du er hjemme, ring via talekommando og gå ikke glipp av noen anrop. KOBLING.